Inngang i kraft av EU-PPWR-forskrifter: Omgjøring av pakkeindustrien og innledning av en ny era for sirkulær økonomi

Den 19. desember 2024 vedtok Europaparlamentet og Rådet formelt Forskriften om Pakking og Pakkingsavfall (EU) 2025/40 (heretter "PPWR"). Etter dens offisielle publisering den 22. januar, trådte forskriften i kraft den 11. februar 2025, og markerer en viktig reguleringsoppdatering i EU's pakkingsektor. Sentrert på "grønn transformasjon av hele verdikjeden", ikke bare forbuder den nye forskriften bruk av PFAS-stoffer i materialer som kommer i kontakt med mat, men setter også strikte og klare overgangskrav for gjenbrukt innhold i pakkingmaterialer og utviklingsveier for industrien, noe som driver den globale pakkingindustrien mot en hurtigere overgang til en sirkulær økonomi.

I. Nøkkelmilepeler og hovedoppgaver (til 2040)

Fokusert på håndtering av pakkingsavfall, etablerer PPWR avgjørende milepeler for tidsrommet 2025–2040, og legger frem en "grønn veiskikk" for EU-medlemsstater og industrier:

mål for slutt på 2025: Medlemsstater må oppnå en gjenbruksgrad på 65 % for pakkeavfall (etter vekt), med materiale-spesifikke mål—25 % for tre, 50 % for aluminium/plast, 70 % for jernmetaller/glass, og 75 % for papir og karton—for å bygge et differensiert gjenbruksystem. Samtidig må de levere en "negativ stoffliste" til Europakommisjonen og ECHA for å identifisere kjemikalier som hindrer gjenbruk og gjenbruk av pakker. I tillegg kan medlemsstater overstige standardbasår 2018 og uavhengig velge en mer realistisk statistisk referanse for "per capita-reduksjon av pakkeavfall" for å fleksibelt justeres med avfallsreduksjonsmålene.

II. Krav til bærekraftig pakketeknologi og -forvaltning

PPWR etablerer livssyklusgrønne standarder over hele spekteret av reduksjon, gjenbruk og gjenbruksdimensjoner for å omforme bransjeregler:

Stegvis nedgangsmål: En «trinnvis reduksjon»-tilnærming vil føre til nedstengning av industrien, med en redusering i bruk av pakking på 5 % i 2030, 10 % i 2035 og 15 % i 2040, som tvinger bedrifter til å optimere designet fra kilde og eliminere overflødig pakking.

Tilbakevinninger: Bortsett fra spesialmaterialer som lettholz og kork, må all pakking oppfylle kravene til gjenbrukbarhet innen 2030, sammen med et vurderingssystem fra A–C (A: 95 %, B: 80 %, C: 70 % gjenbruksbart innhold). Pakking med mindre enn 70 % gjenbruksbarhet vil bli forbudt på markedet, noe som driver designet mot «lett gjenbruk og høy sirkularitet».

Dobbeltvurdering for plastpakking: Gjenbrukskvoter og innhold av gjenbrukt materiale skal spores parallelt. Gjenbruk av plastforpaking må nå 50 % i 2025, og økes til 55 % i 2030. Mål for gjenbrukt innhold er "situasjonsspesifikt" – 65 % for engangsbruk av plastdrikkeflasker, 50 % for PET-pakninger med følsom kontakt, og 65 % for andre plastpakninger i 2040 – noe som omformer verdikjeden i plastindustrien.

Oppgradert drikkebeholdergjenbruk: I 2029 må 90 % av engangsplass-/metaldrikkebeholdere med en kapasitet på ≤3 liter gjenbrukes separat gjennom avlagdepositsjonsystemer eller tilsvarende modeller, noe som forbedrer effektiviteten i sluttfasegjenbruk og lukker kretsen fra forbruker til gjenbruk.

Transparenskrav: Pakninger må tydelig merke opp materialets sammensetning og andel gjenbrukt materiale, noe som gir forbrukerne mulighet til å sortere avfall og gjøre grønne valg, samtidig som det etableres en informasjonskjede over hele "produksjon-forbruk-gjenbruk"-kjeden.

Begrensninger av enkeltbruksplasser: Gebyr på "liten-pakke-avfall" vil begrense forhåndspakking av frukt og grønnsaker under 1,5 kg og enkeltbruksplass i hoteller og matservice, reduserende plastavfall i høyfrekvens-bruks-scenarier.

Gjenvinningsforpliktelser: Obligatoriske gjenviningsmål skal settes innen 2030: 40% for transport/salgspakking og 10% for sammensatt pakking. Leveringsbedrifter for mat må tilby "bring-din-egen-beholder-valg," drivende en skifte fra "enkeltbruk" til "sirkulær-bruk" modeller.

III. Reguleringspåvirkning og retninger for bransjen transformasjon

Med "overgang til sirkulær økonomi" som underliggende logikk, omformer PPWR den globale pakkeindustrieøkosystemet gjennom to drivere: "standardtvingelse + markedsguiden":

Innenfor EU: Det akselererer avskaffelsen av foråldret produksjonskapasitet, driver med at pakkebedrifter går over til grønn design, høyverdioppfriskning og sirkulær utnyttelse, og dyrker en gruppe fullkjede bærekraftige pakkeserviceleverandører.

På den globale markedet: De obligatoriske standardene vil utløse en "grønn bølgeeffekt." Pakkeprodukter eksportert til EU må være i full komplians med de nye forskriftene, noe som tvinger oppgraderinger i verdikjeden og akselererer kommersialiseringen av grønne innovasjoner som bio-baserte materialer og smarte oppfriskningsteknologier.

På sikt er PPWR ikke bare EU’s «løsning» på pakkeavfallskrisen, men også en «katalysator» for den globale pakkeindustriens hopp mot en sirkulær økonomi. Kun ved å innføre grønn design, etablere sirkulære systemer og dykke ned i innovative teknologier, kan bedrifter bryte gjennom i denne «økologiske omstillingsslaget» og sammen skrive en ny kapittel i den bærekraftige utviklingen av pakkeindustrien.